Skal det være sånn? Har noe gått galt?

Svaret er enkelt. Ja, det er helt normalt. Faktisk er det et tegn på at varmepumpen fungerer slik den skal.

Hvor kommer vannet fra?

Vannet som dannes i en varmepumpe kommer fra fukt i luften. Luft inneholder alltid en viss mengde fuktighet, og når luft kjøles ned, klarer den ikke lenger å holde på denne fukten. Resultatet er kondens, altså vann som skilles ut. Det er samme fenomen som når dugg legger seg på et vindu eller en kald drikkeflaske.

Når varmepumpen er i drift, enten den varmer om vinteren eller kjøler om sommeren, skjer denne prosessen kontinuerlig.

Hva skjer med vannet om vinteren?

Når varmepumpen brukes til oppvarming i kaldt vær, henter den varme fra uteluften. Under denne prosessen dannes det kondens på utedelen. På kalde dager fryser denne kondensen til is.

For å opprettholde effektiv drift går varmepumpen med jevne mellomrom i avriming. Da smeltes isen, og den blir til vann. Dette vannet samles opp i bunnen av utedelen og ledes bort gjennom drenering.

Det er derfor helt normalt å se:

• vann som drypper eller renner fra utedelen
• is som smelter og forsvinner
• damp eller “røyk” under avriming

Alt dette er tegn på normal drift.

Hva skjer med vannet om sommeren?

Når varmepumpen brukes til kjøling, skjer kondensdannelsen på innsiden. Den varme og fuktige inneluften kjøles ned, og fukten skilles ut som vann i innedelen.

Dette vannet samles i en oppsamlingsskål og føres ut gjennom en kondensslange. Slangen leder vannet trygt ut av boligen, på samme måte som et klimaanlegg.

På varme og fuktige sommerdager kan det komme overraskende mye vann, helt uten at det er noe galt.

Hvor mye vann kan en varmepumpe lage?

Under riktige forhold kan en varmepumpe produsere flere liter vann i løpet av et døgn. Dette varierer med:

• temperatur
• luftfuktighet
• driftstid
• hvor ofte pumpen avrimer

Jo fuktigere luft og jo mer intensiv drift, desto mer kondensvann dannes.

Derfor er riktig montering avgjørende

Siden varmepumper produserer vann, er det helt avgjørende at:

• vannet ledes bort fra bygget
• dreneringen ikke fryser
• bunnpannen har varmekabel ved behov
• vannet ikke samler seg under utedelen

Feil eller mangelfull montering kan føre til isklumper, glatt underlag, vann som renner mot grunnmur eller i verste fall skader på både bygget og varmepumpen.

Dette er grunnen til at fagmessig montering er så viktig, spesielt i norsk klima med kulde, fukt og raske temperaturskifter.

Når bør du reagere?

Selv om vann fra varmepumpen er normalt, finnes det noen situasjoner der det er lurt å ta kontakt med fagfolk:

• hvis vannet renner inn mot huset
• hvis det bygger seg opp store isklumper som ikke smelter
• hvis dreneringen er tett eller frossen
• hvis det kommer vann inne fra innedelen

Da er det ofte snakk om en justering eller forbedring av dreneringen, ikke en feil på selve varmepumpen.

Kort oppsummert

Ja, varmepumper produserer vann. Det er helt normalt og et naturlig resultat av hvordan systemet fungerer.

Vannet:

• kommer fra fukt i luften
• ledes kontrollert bort
• håndteres automatisk av varmepumpen

Når varmepumpen er riktig montert, er dette ingen grunn til bekymring. Tvert imot er det et tegn på at anlegget gjør jobben sin.

Trenger du råd eller vil sjekke at alt er i orden?

Hos Norsk Klimasenter hjelper vi deg gjerne med vurdering, service og justering av både inne- og utedel. En liten kontroll kan sikre problemfri drift gjennom hele sesongen.

Ta kontakt for en uforpliktende prat, så ser vi på løsningen sammen.

The post Vann fra varmepumpen? appeared first on Norsk Klimasenter.

1. Innedelen skal pipe når du trykker

Når du trykker på en knapp, bør innedelen av varmepumpen kvittere med et lite «pip». Hører du ikke dette, har varmepumpen heller ikke mottatt kommandoen. Pass derfor på at du peker fjernkontrollen mot innedelen og at du står i passelig avstand.

2. Noen knapper er skjult bak dekselet

De fleste varmepumper har et deksel på fjernkontrollen som må skyves ned for å se alle knappene. Husk å åpne dekselet for full tilgang til hele funksjonsutvalget.

3. Modellvariasjoner

Selv om mange modeller har de samme knappene, finnes det varmepumper med flere funksjoner enn andre.

I listen nedenfor dekker vi alle de vanligste knappene.

Slik bruker du fjernkontrollen riktig

TEMP

Still inn ønsket temperatur. Hvert trykk hever eller senker temperaturen med 1 °C.

• Pluss (+): Øker temperaturen
• Minus (–): Senker temperaturen

ON/OFF

Slår varmepumpen av eller på.

MODE

Velg driftsmodus: AUTO, COOL, DRY, HEAT eller FAN.

Anbefaling: Velg HEAT (varmedrift) om vinteren og COOL (kjøledrift) om sommeren, fremfor AUTO.

FAN

Viftehastighet. Velg mellom manuell vifte, auto eller stillemodus.

Tips: For jevn romtemperatur og best effekt anbefaler vi manuelt valg av viftehastighet fremfor stille- eller lav hastighet.

CIRCULATOR (også kalt varmesprederfunksjon)

Når rommet når innstilt temperatur, stopper utedelen, mens innedelen kjører vifte for å sirkulere luften. Når temperaturen synker under satt nivå, starter utedelen opp igjen.

NB: Kan kun brukes i varmemodus (HEAT).

WIDE VANE

Styrer horisontal retning av luftstrømmen. Du kan velge mellom seks låste posisjoner eller automatisk sving frem og tilbake.

VANE

Styrer vertikal retning av luftstrømmen. Du kan velge mellom fem faste posisjoner, auto, eller en periodevis bevegelse opp og ned.

L-VANE-R (for varmepumper med dobbelt luftspjeld)

Gir deg vertikal retning på luftstrømmen. Velg mellom fem låste posisjoner, automatisk svinging opp/ned, eller auto for mest mulig effektiv luftstrøm.

2 FLOW / 1 FLOW

• 2 FLOW: Luft blåses fra både toppen og fronten av innedelen.
• 1 FLOW: Luft blåses kun fra toppen av innedelen.

POWERFUL

Aktiverer kraftig oppvarming eller kjøling i 15 minutter, for rask temperaturjustering.

DRIVE (Drive Mode Selector)

Velg mellom tre forhåndsinnstillinger: Wide Room Mode, Eco Mode og Quiet Mode.

DIRECTION (avhengig av i-see sensor)

Justerer luftstrømmen etter hvor personer befinner seg i rommet.

• INDIREKTE: Redusert direkte luftstrøm mot personen.
• DIREKTE: Luftstrømmen rettes hovedsakelig mot området der personen(e) befinner seg.
• JEVNT: Varmepumpen lærer seg vanene dine og fordeler varmen jevnt i området du oftest oppholder deg.

PURIFIER

Aktiverer luftrensing med f.eks. Plasma Quad Plus-filter, som motvirker støv, bakterier, sopp og allergener.

iSave

Vedlikeholdsvarmefunksjon på 10–16 °C. Trykk flere ganger for å velge ønsket temperatur. Viftehastighet og luftstrømsretning kan også justeres, og varmepumpen husker innstillingene til neste gang.

NIGHT MODE

• Reduserer lydnivå på utedelen
• Dimmer indikatorlyset på innedelen
• Deaktiverer pipelyder

TIMER

• ON: Varmepumpen slår seg på til et angitt tidspunkt.
• OFF: Varmepumpen slår seg av til et angitt tidspunkt.

Bruk piltastene for å stille inn tidspunktet (i intervaller på 10 minutter). Trykk ON eller OFF igjen for å deaktivere timerfunksjonen.

WEEKLY TIMER

Sett inntil fire ON/OFF-tider for hver ukedag, inntil 28 innstillinger for én uke.

SENSOR (i-see Sensor)

Justerer luftstrøm og temperatur basert på bevegelse og varmeforskjeller i rommet.

• Sensor aktiv: Muliggjør funksjoner som «Direction».
• Absence Detection: Sparing når rommet er tomt.
• Auto-off: Slår varmepumpen av etter ca. 3 timer uten registrert bevegelse.
• Deaktivert: i-see Sensor er ikke i bruk.

CLOCK

Stiller klokken. Trykk forsiktig med en tynn gjenstand for å aktivere innstillingsmodus. Bruk TIME- eller TIMER-knappene for å justere timer og DAY-knappene for ukedag.

RESET

Nullstiller fjernkontrollen, ofte nødvendig etter batteribytte.

Har du spørsmål? Ta kontakt med oss

Synes du dette var mye informasjon, eller lurer du på hvilken innstilling som passer best i boligen din? Ta gjerne kontakt med oss for tips og veiledning. Vi hjelper deg med alt fra plassering og vedlikehold til feilsøking og eventuelt behov for service. Slik sikrer du at varmepumpen yter optimalt, uansett årstid!

The post Dette betyr alle knappene på fjernkontrollen appeared first on Norsk Klimasenter.

Hva bør romtemperaturen ligge på for å sikre best mulig søvn? Det skal ikke være så kjølig som du kanskje tror.

18 til 20 grader

Temperatur spiller en stor rolle for søvnkvaliteten. Når du sover mister nemlig kroppen litt av sin evne til å regulere kroppstemperaturen, noe som kan føre til at man våkner opp – enten iskald eller kokvarm.

– Den perfekte soveromstemperaturen kommer veldig an på hvor mye klær man har på seg, og hvor tjukk og stor dyne man har, sier søvnekspert Ståle Pallesen.

Han sier det beste er å nå termisk nøytralitet, altså når kroppen genererer like mye varme som den mister til omgivelsene. Da skal temperaturen inntil huden ligge på rundt 30 grader.

– Hvis du bruker en vanlig helårsdyne og sover med undertøyet på, så bør romtemperaturen ligge på rundt 18 til 20 grader.

Det støttes av flere forskningsstudier, blant annet denne fra søvnklinikken ved Universitetssykehuset i Lille. For de fleste vil den beste soveromstemperaturen ligge mellom 15 og 20 grader. Hvis det blir varmere enn 24 grader, eller kaldere enn 12 grader, vil dette påvirke søvnen negativt.

Lukk vinduet!

Hvis man velger å åpne vinduet en liten stund før man legger seg, kan det muligens være deilig og svalt akkurat i det man kryper under dynen. Men om vinduet forblir åpent en kjølig vinternatt, kan det by på søvnproblemer.

– Vanligvis er kroppen flink til å regulere temperaturen, men i den dype REM-søvnen, som man gjerne havner i sent på natten, er man ekstra sensitiv for et varmt eller kaldt soverom, sier Pallesen og fortsetter:

– Hvis det da blir kaldere på soverommet i løpet av natten, og man havner i REM-søvnen i fire-fem-tiden, kan det bli så kjølig at søvnen avbrytes.

Pallesen anbefaler heller å lufte godt på soverommet før du legger deg. Hvis du vil ha frisk luft hele vinternatten, men fremdeles ønsker å sove godt, så bør du skru på en ovn under det åpne vinduet.

Forskjell på kvinner og menn?

Pallesen forteller at han ikke kjenner til noen fysiske forskjeller hos kvinner og menn, som gjør at man liker å sove i ulike temperaturer. Disse forskjellene er oftere individuelle.

– Hva vil du si til dem som insisterer på å ha et iskaldt soverom og vinduet åpent hele vinteren?

– Så lenge det funker for dem, og søvnkvaliteten er god nok, så kan de fortsette. Jeg skal ikke si at de ikke bør gjøre det, selv om det strider mot grunnleggende søvnråd. Hvis de får problemer med å sove, så bør de justere det, avslutter Pallesen.

kilde: www.dinside av Aksel Rynning

The post Så kaldt bør soverommet ditt være appeared first on Norsk Klimasenter.

Når du får montert en varmepumpe må du samtidig legge opp en egen kurs i sikringsskapet som forsyner den med strøm. Denne kursen bør kun brukes til varmepumpen. Det gir nemlig de beste forutsetningene for stabil drift ettersom du ikke risikerer at sikringen går som følge av at du kobler til annet utstyr på kursen.

Om du har anledning til det bør pumpen dessuten være fast tilkoblet og ikke være tilkoblet via stikkontakt ettersom tilkobling med stikkontakt øker faren for varmgang og dermed brannfare. Det gjelder alt som er tilkoblet med stikkontakt, men det spesielle med en varmepumpe er at den alltid vil være tilkoblet og trekke jevnt med strøm når den er i bruk. Sett fra en elektrikers ståsted er den da å anse som en del av den faste installasjonen i boligen og bør derfor også ha en fast tilkobling for å øke sikkerheten. I bunn og grunn handler det om mye av det samme som for varmtvannsberedere over 1500 watt – der det er faktiske krav til fast tilkobling fremfor stikkontakt.

Selve kursen til varmepumpen skal ha jordfeilbryter slik at strømmen kuttes i stedet for at mennesker eller dyr risikerer strømgjennomgang dersom det oppstår jordfeil. Kursen bør utstyres med en 16 ampere sikring, men dette avhenger litt av hvor mye strøm den aktuelle varmepumpen trekker. På noen modeller holder det også med 10 ampere sikring. Sjekk med leverandøren av varmepumpen når det gjelder anbefalt sikringsstørrelse eller diskuterer det nærmere med din lokale elektroinstallatør.

kilde: boligkanalen.no

The post Trenger varmepumpen en egen strømkurs? appeared first on Norsk Klimasenter.

Det er helt riktig, men det er en del ting du må huske på som er forskjellig fra vinterbruk.

Sjekk om den viktige slangen er der

Nesten halvparten av alle norske eneboliger har nå installert varmepumpe, og i løpet av 2018 forventes det at antallet har passert millionen.

De aller fleste har kjøpt varmepumpe med tanke på vinteren. Men den kan fint brukes også om sommeren. Spesielt i lange perioder med sterk varme er det fristende å sette den i kjølemodus.

Likevel er det ting du bør huske på før du setter fjernkontrollen på «cool».

Det aller første du må sjekke om du har en kondensvannslange montert på den delen av varmepumpe som sitter på veggen innendørs.

– Denne skal alltid være montert og vil garantert være det dersom du har brukt en installatør som har god kompetanse på luft til luft varmepumper. Det er også et krav om at alle som installerer denne typen varmepumper er F-gass sertifisert forklarer daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).

Fra 2013 har det vært forbudt å montere varmepumpa selv. Men dersom varmepumpa er eldre og installasjonen har vært foretatt av en amatør og slangen er fraværende eller ikke er koblet korrekt til innedelen, kan du få en svært ubehagelig opplevelse.

– I de aller, aller fleste tilfellene er dette på plass. For to år siden fikk vi høre om noen saker der dette ikke var i orden. Dette fikk ubehagelige følger med vann på stuegulvet.

Det kan være forskjeller på installasjoner, men stort sett kommer enden på kondensslangen ut der kuldemedierørene bøyer seg inn mot utedelen.

– En varmepumpe som brukes til avkjøling oppfører seg som en kald colaboks om sommeren. Det dannes kondens i lamellene i innedelen som renner ned i bunnpannen i form av vann. Dette vannet skal komme ut i en slange på utsiden av veggen, sier NOVAP-informasjonssjef Einar Gulbrandsen.

Ikke kjør auto

De fleste lar varmepumpa stå på hele vinteren. Om sommeren er det imidlertid ikke så smart.

– Første bud er å ikke sette pumpa på auto, slik at den selv må finne ut om den skal varme eller kjøle. Da risikerer du at pumpa varmer om natta og starter kjøling om morgenen, og den vil bruke unødig mye energi, sier Hagemoen.

Men selv om du bare kjører i kjølemodus mener Hagemoen at det er bedre å skru på varmepumpa etter behov når huset føles ubehagelig varmt eller i perioder med mange varme dager.

– Forskjellen mellom ute- og innetemperatur er langt mindre om sommeren enn om vinteren. Derfor er det både raskt og energieffektivt å få temperaturen ned til et behagelig nivå.

Men for de som av helsemessige årsaker ikke tåler for høy temperatur eller som vil glemme hele varmepumpa og bare ha det behagelig inne hele sommeren, kan fast temperatur likevel være et alternativ.

Det samme gjelder unormalt varme dager med over 30 på dagen og tropenetter med over 20 grader.

– I så fall er det viktig at du ikke setter temperaturen for lavt. Det er bedre å la den stå på 25 grader enn på 20. Da kjøler varmepumpa bare når det blir veldig varmt. Om du ønsker litt lavere temperatur når du er hjemme kan du sette litt lavere temperatur med fjernkontrollen. Folk flest ønsker mellom 21-23 grader i stua gjennom året, men på varme sommerdager bør man være forsiktig så ikke forskjellen på ute og innetemperatur blir for høy, sier Gulbrandsen.

Full storm eller laber bris?

Også «vinden» fra varmepumpa kan reguleres. Og akkurat som du ikke bør la stua bli den reneste fryseboksen, bør du også være forsiktig med vifta.

– Det kan være effektivt å bruke maksimal vifte i en kort periode når rommet skal kjøles ned raskt. Men ellers er det mest behagelig å la den gå på et mer behagelig nivå. Og plasseringen i utgangspunktet er viktig. Vi anbefaler normalt ikke at pumpa står like over sofaen der du sitter mest.

Også når det gjelder luftfuktighetoppfører pumpa seg ulikt om sommeren i forhold til vinterhalvåret.

– På grunn av kondensen som forsvinner ut av huset, vil pumpa redusere luftfuktigheten om sommeren, noe den ikke gjør under oppvarming om vinteren. Men vi snakker ikke om noen stor påvirkning av luftfuktigheten i huset. Forresten kan varmepumper også kan brukes som en ren avfukter, i tillegg til kjøle- og varme.

Om vinteren skal relativ luftfuktighet være mellom 20 og 40 prosent i de varme oppholdsrommene. I kjøligere rom (15 til 18 grader) kan luftfuktigheten være opp til 50 prosent. Om sommeren kan den ligge høyere, men den bør ikke komme over 60 prosent.

– Det er også viktig å huske at mens varme stiger, går kald luft nedover. Derfor kan du ikke regne med noen stor kjøleeffekt på for eksempel soverom i 2. etasje dersom du har varmepumpa i stua. I slike tilfeller vil det være fornuftig å vurdere en varmepumpe nummer to, sier Gulbrandsen.

kilde: www.dinside.no

The post Varmepumpe til kjøling Ikke bruk den som om det var vinter appeared first on Norsk Klimasenter.