Ventilasjon for allergikere og overømfintlige

Generelt om allergi og overfølsomhet

En stor andel av problemer med atmosfærisk inneklima (luftkvalitet) er knyttet til allergiske reaksjoner.

Det spesielle ved allergiproblematikken er at den er:

– tverrfaglig og omfatter problemer knyttet til medisin, kjemi, bygningsteknikk, ventilasjon, renhold, vedlikehold, m.m.
– krever helhetstenkning, hvor hensyn taes til mange faktorer samtidig
– kunnskapen er foreløpig begrenset og er i stadig utvikling
– ventilasjon er et sentralt element både når det gjelder problemårsaker og -løsninger.

Ifølge opplysninger publisert i Helsetilsynets handlingsplan av 1991, er 1,5 millioner mennesker i Norge berørt direkte av allergi og overfølsomhet. Av disse søker 1 million lege for disse lidelsene. For 200.000 dreier det seg om alvorlig sykdom med store konsekvenser for funksjon og livskvalitet. Mellom 5 og 10% av barna lider av astma. Alle problemer forårsaket av helseplager av allergisk karakter fører til store samfunnsmessige kostnader.
Disse sykdommene viser en alarmerende økning. Økningen har sammenheng med miljøforhold og inneklima. Samfunnskostnadene av dårlig inneklima er beregnet av Statens Bygningsteknisk etat til ca. 10 til 15 milliarder kroner årlig.
Allergikere er spredt ganske jevnt over i befolkningen og finnes i alle miljøer. Antallet er dessuten stadig økende. Dette betyr bl.a. at alle ventilasjonsanlegg må bygges med tanke på allergikere og overfølsomme, selv om ikke alle kan hjelpes ved å oppgradere det allmene innemiljøet. I noen tilfeller må det brukes tiltak rettet mot enkeltpersoner eller mindre grupper, men dette betyr ikke at man skal oppgi kravene for det allmene miljøet.
Med dagens kunnskap og ressurser som er til rådighet, kan omfanget av helseplager av allergisk karakter begrenses for det store flertallet av personer som oppholder seg i vanlige innemiljøer(yrkesbygg, boliger). Dette kan oppnås ved å treffe de riktige tiltak basert på forholdsvis få og enkle prinsipper.

 

Allergi og overfølsomhet – definisjon

I dagligtale brukes begrepet allergi som en samlebetegnelse for en rekke helseplager som er av forskjellig karakter. Legene skiller mellom allergi og ikke allergisk overømfintlighet.

– Ved allergi fører kroppens immunforsvar til dannelse av antistoffer.

– Ved “vanlig”, ikke allergisk overømfintlighet dannes det ikke slike stoffer, men ytre symptomer og reaksjoner kan være meget like.

Det brukes ordet atopi om en rekke helsetilstander som astma, ” høysnue”, eksem m.m. Slike tilstander kan være av allergisk eller ikke allergisk karakter (antistoffer og immunforsvaret utgjør forskjellen).
Felles for disse helseplager er imidlertid at de er forårsaket av kjemiske (inkl. biologiske) stoffer som menneskene kommer i kontakt med, men ikke alle mennesker påvirkes av stoffene på samme måte og i samme grad.

– En av de mest utbredte allergiske reaksjoner er astma, dvs. kraftig innsnevringer av luftveiene i lungene, som forårsaker akutte pustevansker.

– Også sviende øyne, rennende nese, tørre slimhinner, hodepine og utslett hører til typiske problemer hos mennesker utsatt for allergi eller overfølsomhet.

Man kan være allergisk mot praktisk talt ethvert tenkelig stoff som kommer i kontakt med kroppen gjennom luft, mat, vann, klær og gjenstander man tar på. I praksis er imidlertid de fleste allergiske reaksjoner forårsaket av typiske allergene (dvs. Allergifremkallende stoffer).
Til typiske allergener i luften hører: pollen, muggsopp, husstøvmidd, dyrehår, røyk (særlig tobakksrøyk), flyktige organiske forbindelser (VOC, finnes bl.a. i løsningsmidler, lim og lignende), formaldehyd, eksos.
De samme stoffene kalles irritanter dersom de forårsaker en reaksjon hos ikke allergiske mennesker. De overfølsomme vil reagere allerede ved meget små mengder. Det bør nevnes at elektromagnetisk stråling kan også føre til allergilignende reaksjoner.

Forhold i et bygg som påvirker allergikeres situasjon

 

Utemiljø

Inneluftens kvalitet påvirkes av forurensning i uteluften som kan komme inn gjennom utettheter i byggekroppen, ventilasjonsanlegget, åpne vinduer.

I tillegg til naturlige allergener (pollen) er uteluften belastet med menneskeskapte stoffer som:

– Gasser og partikler dannet i forbrenningsmotorer og pga. veislitasje, forurensning fra flytrafikk,

– Utslipp fra industrielle produksjonsprosesser (inkl. varmeproduksjon),

– Oppvarming av hus ved forbrenning av både fossile og biologisk fornybare brensel (inkl. såkalt “miljøvennlig” vedfyring).

Innemiljø

Innemiljøet bidrar med bl.a. følgende forurensninger:

– Innredningsmaterialer og møbler (maling, tepper, bygningsplater m.m.)
– Håndtering av forskjellige stoffer og materialer (bl.a. papir)
– Planter, dyr, klær
– Maskiner og utstyr (kopimaskin, skrivere, telefakser, m.m.)
– Lukt, stoffskifteprodukter fra menneskene
– Røyking

 

Ventilasjonsanlegg

Ventilasjon

Ventilasjonsanleggets oppgave er å bidra til et godt innemiljø gjennom erstatning av “brukt”, forurenset inneluft med ren friskluft.
For å oppfylle denne oppgavene må anlegget drives og vedlikeholdes på en riktig måte, noe som både er kunnskaps- og ressurskrevende.

Renhold

Støv som samler seg på alle flater i et bygg forverrer situasjonen for allergikere, særlig de som lider av astma. Derfor er effektivt og hyppig renhold en forutsetning for et bra innemiljø.

OBS! Et bygg med dårlig vedlikeholdt ventilasjonsanlegg kan gi dårligere innemiljø enn et uten mekanisk ventilasjon i det hele tatt.

Viktigste prinsipper for å oppnå et mest mulig allergenfritt miljø
Det er i dag praktisk umulig å skape et helt allergen- og irritantfritt innemiljø i vanlige bygg med normal aktivitet. Et slikt miljø kan kun skapes i laboratorier og i spesielle sykehusavdelinger. Det er imidlertid mulig å redusere forurensning med allergener og irritanter innendørs i stor grad gjennom å anvende følgende prinsipper.

Isolasjon mot ytre påvirkning

Det skal skapes en effektiv barriere mot allergifremkallende og irriterende stoffer fra uteluften -byggets ytre skall skal være tett, særlig vinduer og dører. Et ventilasjonsanlegg skal sikre effektiv filtrering. Filtreringsgraden skal tilpasses uteluftens forurensninger (type og mengde). Bruk av elektrofiltre og kullfiltre kan være aktuelt.

Valg av bygnings- og innredningsmaterialer

Innredningsmaterialer (for eksempel maling, lim, bygningsplater), som avgir gasser og/eller faste partikler i lang tid, bør unngås ved nybygging og fornyelse/ombygging. Markedet tilbyr i dag materialer som er vesentlig bedre i denne henseende enn for noen år siden. Ved valg av materialer bør det alltid kreves dokumentasjon fra leverandøren (avgassing, absorpsjonsevne, etc).

I dag finnes det dessverre ikke ennå noen standardisert måte for å kunne sammenligne materialer fra forskjellige produsenter, grunnet forskjellige testmetoder. Det mangler også et tilstrekkelig utbygget offentlig regelverk på dette området. Det pågår imidlertid en utviklingsprosess på området. Kommunal- og arbeidsdepartement har nylig utgitt et rundskriv om sikring av bygningsmaterialenes egenskaper (kfr. KAD-skriv).

Lokalene skal ventileres før innflytting tilstrekkelig lenge slik at den uunngåelige kortvarige emisjon synker under akseptable grenser. Innflytting i halvferdige bygg er en vanlig årsak til helseplager av allergisk karakter. Bygget må ha normal temperatur og fuktighet i utluftingstiden.
Noen materialer, som for eksempel heldekkende tepper har en evne til å akkumulere forurensninger – de vil utgjøre et depot for støv og mikroorganismer. Slike materialer bør om mulig unngås helt, eller i hvert fall bør bruken begrenses.
Rengjøring av heldekkende tepper krever adskillig mer arbeidsinnsats dersom rengjøringsresultatet skal være sammenlignbart med rengjøring av glatte gulvbelegg.
I praksis er det ytterst sjeldent at dette gjøres på en riktig måte.
Ved å spare penger til rengjøring skaper man et faremoment for allergikere.

Begrensning av interne utslipp

Dersom det foregår prosesser som skaper utslipp av forurensende stoffer i bygget, skal disse plasseres i egne rom som forsynes med avtrekksventilasjon (undertrykk i forhold til andre rom). Avkastluften skal føres ut slik at den ikke kan blande seg med luften som taes inn som friskluft til bygget. Ikke bare prosessutstyr brukt i industriell produksjon, men også kontormaskiner som printere, kopimaskiner, telefakser og lignende avgir ikke ubetydelige mengder forurensende gasser og partikler. Avtrekket fra disse rom bør i prinsippet føres i adskilte kanalsystemer til egne avtrekksvifter.

Best mulig ventilasjon

Ventilasjonsanlegget har som oppgave å tilføre tilstrekkelig med “friskluft” fri for forurensning og lukt, og fordele den til alle lokaler i bygget. Luften tilføres rommene på en slik måte at det oppnås effektiv utskifting av “gammel” luft og dermed en fortynning av eventuelle forurensninger. Selve ventilasjonsanlegget skal i prinsippet ikke tilføre egne forurensninger til tilluften. Derfor er riktig vedlikehold og renhold av ventilasjonsanlegget meget viktig. Filter må ikke tillates å bli fuktig og skal skiftes med jevne mellomrom selv om trykket over filteret er lavt. Tett innfesting av filtrene i aggregatet er veldig viktig og må alltid kontrolleres.

Effektivt renhold

Bygget bør være så lettstelt og rengjøringsvennlig som overhodet mulig. Tidspunkt for rengjøring, rengjøringsmetoder og nødvendig kapasitet skal tilpasses byggets aktiviteter og bruk. Rengjøringspersonalet må få nødvendig opplæring og veiledning. Bruk av riktige rengjøringsmidler og -metoder er meget viktig. Feil rengjøringsmetode (feil stofftype, for mye av stoffet m.m.) kan forårsake store innemiljøproblemer med allergiske reaksjoner som følge av dette. Rengjøring må kvalitetssikres gjennom regelmessig kontroll av resultater.

Viktigste momenter ved utforming av ventilasjonsanlegg med tanke på allergi

 

Prosjekteringsfasen

1. Plassering av luftinntak med hensyn til luftkvalitet.

2. Valg av filtreringsmetode og filtertype.

3. Riktige luftmengder og distribusjon som sikrer effektiv fjerning av forurensninger.

4. Det må være lett å vedlikeholde og rengjøre anlegget.

5. Valg av komponenter med slitesterk konstruksjon som ikke avgir partikler, fiber m.m. til behandlet luft. Gjelder bl.a. lydfeller, innvendig termisk isolasjon m.m.

6. Bevisst bruk av materialer i utforming av anlegget, slik at det ikke oppstår avgassing til behandlet tilluft

7. Effektiv skille mellom eventuelle forurensninger som evakueres fra bygget, og tilluften. Valg av gjenvinnertype må foretas etter en nøye vurdering av faren for tilbakeføring av forurensninger (kfr. Kap.3). Også platevekslere og aggregater kan ha for store lekkasjer mellom tilluft og avtrekk. Plassering av luftavkast i forhold til inntak er viktig.

Bygg- og installasjonsfasen

Renhold i denne fasen har meget stor betydning for et vellykket bygg. Akkumulering av støv og avfall fra byggefasen i anlegget kan føre til allergiske reaksjoner når anlegget taes i bruk. En forholdsvis stor andel av innemiljøproblemer oppstår pga. dårlig renhold under oppføring og/eller pga. at bygget taes i bruk før det er ferdig, og bygningsarbeidene fortsetter mens brukere er allerede på plass.

Ved legging av gulvbelegg på ikke fullstendig uttørket betong kan det oppstå kjemiske prosesser som fører til dannelse av allergi- og sykdomsfremkallende gasser.

Dette kan og bør unngås gjennom å bruke tilstrekkelig lang tid slik at betonger er tørr når belegget legges, og gjennom å bruke avrettingsmasser og lim som ikke reagerer med fuktig betong.
Støvende prosesser bør unngås eller i hvert fall begrenses. Alle kanaler og komponenter av anlegget skal beskyttes mot støv på byggeplassen. Aggregatdeler, ventiler, spjeld og lignende skal leveres fra fabrikken forseglet i plast. Forseglingen kan brytes først like før innbygging/motering. Alle kanaler må leveres med beskyttelseslokk på endene. Materialene som brukes i byggeprosessen må håndteres og behandles på en riktig måte. De må ikke utsettes for fuktighet og støv.
Praktisk gjennomføring av Rent Bygg prosessen er beskrevet i RIFs håndbok.
Montering av ventilasjonskomponenter bør helst skje først etter at alt forurensende arbeid er avsluttet, og området (del av bygge) rengjort. Dersom det av en eller annen grunn oppstår behov for gjennomføring av en forurensende operasjon etter at ventilasjonsanlegget er montert, så må anlegget beskyttes på en effektiv måte ved å forsegle alle åpninger til kanalsystemet og aggregatet. Etter at anlegget er ferdig, men før oppstart, må det inspiseres og eventuelt rengjøres.

 

Drift og vedlikehold

Ventilasjonsanleggets funksjon må sees i forhold til forskriften om internkontroll. Byggets eier/arbeidsgiver har plikt til å drive og vedlikeholde anlegget på en bevisst og aktiv måte, slik at han har en fortløpende og full oversikt over anleggets tilstand og funksjon.

Det er spesielt viktig å ha oversikt over følgende:
– At luftmengdene opprettholdes i tilhørende arealer og at tilluft- og avtrekksorganer fungerer på en riktig måte.

– Filtre kontrolleres og skiftes med jevne mellomrom. Det anbefales å skifte filter etter en viss driftstid (for eksempel 6 mnd.) selv om trykkfallet over filteret ikke tilsier dette. Dersom filteret blir vått, bør det også skiftes, slik at det unngås bakterie- og muggvekst.

– Anlegget kontrolleres for renhet med jevne mellomrom (ved normal belastning for eksempel hvert 2. eller 3. år). Kanaler, aggregater, luftinntak, etc. må rengjøres, slik at det forsøkes å opprettholde samme renhetsgraden som ved overlevering.

Det er ikke p.r. dags dato utarbeidet noen standardkriterier for når kanalene bør renses, og det avgjøres på meget forskjellige måter fra sak til sak.

Forslag til kriterier er utarbeidet (kfr. Rent bygg håndboken) og man kan forvente en standardisering om ikke så lang tid.

Ventilasjonsanlegget må inspiseres for lekkasjer av forurenset avtrekksluft til tilluften. Det bør også gjennomføres testing av fitreringsfunksjon.

Problemløsninger

Det er viktig at forekomsten av alle vanlige allergener i innemiljøet elimineres helt eller i hvert fall reduseres til et minimum slik at allergiske reaksjoner unngås hos de fleste mennesker. I noen tilfeller kan det være umulig å skape et innemiljø hvor alle kan oppholde seg uten allergiske problemer, fordi noen mennesker kan reagere på ytterst små mengder og konsentrasjoner. Dette kan løses ved å tilrettelegge arbeidsplasser spesielt for enkeltmennesker.

Fremgangsmåte ved problemløsning

Ved helseproblemer som tyder på allergi eller overfølsomhet forårsaket av stoffer i luften anbefales følgende fremgangsmåte:

1. Identifikasjon av årsaker
2. Forbedrings tiltak
3. Etterkontroll

Identifikasjon av årsaker til allergiske reaksjoner er vanskelig og tid- og resurskrevende, pga. det store antallet mulige stoffer som forekommer i ytterst små konsentrasjoner. Dessuten kan symptomene som er vanlig for allergiske reaksjoner også være relatert til andre årsaker. Dette gjelder spesielt såkalte “uspesifikke” symptomer som hodepine, tretthet, tørre slimhinner og lignende
Leting etter allergener ved hjelp av medisinske tester kan også være både dyrt og resultatløs.Det er ofte mer rasjonelt å sette ressursene i forbedring av de tekniske klimaanlegg og/eller bygningsmessige forhold enn å gjennomføre målinger, som ofte viser konsentrasjoner av enkelte kjemiske stoffer innenfor “normale” grenser. Forbedringstiltak settes derfor i gang etter en gjennomgang av sannsynlige årsaker. Det bør vurderes hvilke av følgende elementer avviker mest fra en “mønstersituasjon” og kan ha størst betydning: påvirkning utenfra, dårlig tilstand av ventilasjonsanlegget eller interne forurensningskilder.
Metodikken er i prinsippet meget likt den som brukes ved generelle inneklimaproblemer.

Vanligste tiltak

Ved uteluft-forurensning som sannsynlig årsak:
Flytting av luftinntaket, bedre filtrering (posefilter av høyere klasse, elektrofilter, kullfilter), bedre filterfeste, tetting av vinduer, overtrykkventilasjon, m.m.

Ved ventilasjonsanlegg som sannsynlig årsak:
Rengjøre aggregatet og/eller kanalene, fjerne/forsegle mineralull, bygge om luftinntaket for å hindre at filteret blir fuktig, m.m.

Ved interne kilder som sannsynlig årsak
Fjerne kilden, plassere kilden i eget rom med avtrekk, installere lokalt avtrekk, øke ventilasjonsluftmengden lokalt eller generelt, fjerne heldekkende tepper (spesielt nålefilttepper), forbedre renhold, tette dører, installere sluser, skape overtrykk i deler av bygget som skal vernes mot forurensning (Obs! Kan føre til problemer med kondens i byggekonstruksjoner) m.m.
Etter gjennomførte tiltak bør resultatene alltid kontrolleres ved å gjennomføre spørre- helseundersøkelse av personer i bygget.

Kilde: naaf.no