Derfor er det billig å kjøle boligen med varmepumpe

Mange tror at om de bruker luft-til-luft-varmepumpen til å kjøle, så går vinninga opp i spinninga. At strømforbruket blir omtrent det samme på årsbasis som om man varmet opp med panelovner. Slik er det ikke, med mindre man foretrekker å bo isende kaldt fra vår til høst, og selv da er det vanskelig å se for seg at strømforbruket til kjøling matcher energibruken til panelovnene.

Moderne varmepumper er utviklet på basis av airconditionanlegg hvor inne- utedel ble skilt fra hverandre. De er optimalisert får å få mest mulig varme ut fra den kalde uteluften i fyringssesongen, men det betyr ikke at de ikke har sine opprinnelige egenskaper intakte.

Det er ikke så rart når man ser litt på regnestykket: Det en varmepumpe er god til, er å flytte termisk energi og det spiller liten rolle hvilken vei den flytter den. Varmepumpa er bidireksjonal. Akkurat som i et kjøleskap kan den hente varmen inne og flytte den ut av boligen.

Energibruk

Det som betyr noe for energibruken, er hvor mye termisk energi som skal flyttes og hvor energieffektivt varmepumpa er i det temperaturområdet den skal jobbe med.

Det første er som regel mye mindre om sommeren enn om vinteren. Da kan det være minus 10 grader ute og man vil ha 21 grader inne. Det er et temperaturdifferensial på 31 grader. Det er et stort varmeløft som moderne varmepumper klarer utmerket.

Er det en smellvarm sommerdag, som kanskje kommer opp i 30 varmegrader her i landet, blir det raskt ubehagelig varmt for oss nordboere. Da kan varmepumpe by på komfort. Det er bare å sette den på de 21 gradene man foretrekker. Det er ingen motbakke for varmepumpa. Det er et temperaturdifferensial på skarve 9 grader, og det betyr at varmepumpa går på svært mye lavere belastning enn når den varmer opp luften om vinteren. Det holder gjerne med noen hundre watt. Og fordi behovet for boligkjøling her til lands, kanskje dessverre, er begrenset til noen få dager eller uker i året blir det ikke store strømregninger av det.

Høy virkningsgrad

Det er ikke bare det lave temperaturdifferensialet som bidrar til lav strømregning. I dette temperaturområdet jobber varmepumpa med svært høy effektivitet. En typisk varmepumpe har en EER, det vil si Energy Efficiency Ratio, eller effektfaktor for kjøling på norsk, på mellom 4 og 9 i dette området. Langt mer enn når den varmer opp kald uteluft. Det betyr at for hver kWt man bruker av strøm så flytter man ut 4 til 9 kWt varme ut av boligen.

– Skal man kjøle et areal på 100 kvm, for eksempel en stor stue og et soverom, kan kjølebehovet være rundt 25 watt/kvm, forutsatt at man har en grei solskjerming. Tar man Oslo som eksempel, er det i snitt 470 timer i året med temperatur over 20 grader. Skal man fordele kjølebehovet over alle disse timene, som i så fall er veldig mye, blir årlig kjølebehov 1175 kWt, sier adm. direktør i varmepumpedistributøren ABK, Daniel Kristensen.

Han presiserer at når man skal beregne energiforbruket må man se på SEER – Seasonal Energy Efficiency Ratio – som angir forventet effektfaktor gjennom sesongen. En god luft-til-luft varmepumpe kan ha oppgitt SEER-verdi på over 9, men bruker vi 5 som et forhåndtall har man tatt godt i. Kjølesesongen krever derfor et energiforbruk på 1175/5 = 235 kWt.  Hvis vi forenklet bruker en strømpris om sommeren på 1 kr/kWh blir energikostnaden for kjøling av 100 kvm i Oslo konservativt anslått på kr 235.- per år.

kilde www.tu.no