Varmepumpe til kjøling – hva koster det?
Hvert år selges det tusenvis av varmepumper i Norge. Men hvorfor brukes ikke alle i varmen?
Varmepumpe til kjøling. Det finnes i mange varianter, men den rimeligste varianten er luft til luft, som ikke krever nyinstallasjon i gulvene for vannbåren varme, eller graving i hagen for å hente opp varme i berggrunnen.
Og fordelen med luft til luft er svært påtagelig når vi har høye sommertemperaturer, som 2014 har bydd på over hele landet i lange perioder.
En moderne luft til luft varmepumpe er jo også en glimrende luftavkjøler, eller aircondition som det heter på ny-norsk.
Men det er mange som ikke vet om, eller er fortrolige med denne funksjonen hos varmepumpa. Det er også en utbredt oppfatning at hvis man bruker den om sommeren så går vinninga opp i spinninga, slik at besparelsen ved installasjonen blir borte.
Virker begge veier
Når varmepumpa kjører om vinteren henter den varme utenfra (selv om det er «kaldt» for oss mennesker er det «varmt» for kjølemediet også når det er kuldegrader) og pumper den til elementer i innedelen. Når viften blåser luft over disse kommer det varm luft ut i rommet. Viften på utedelen blåser da kald luft.
Om sommeren kan man rett og slett snu prosessen, slik at varmen hentes fra inneluften og flyttes til utedelen.
Billigere andre veien
Om vinteren har varmepumpa en mye hardere jobb å gjøre. Det er mye større forskjell mellom den temperaturen vi ønsker og den som faktisk finnes. Om vinteren kan det være over 30 graders temperaturforskjell varmepumpa må utjevne, og det krever en del energi.
Om sommeren er det derimot bare noen få grader forskjell mellom temperaturen vi ønsker og inneluften på en solskinnsdag. selv om det er 28-30 grader inne er det bare 8-10 grader reduksjon som skal til før vi har det svalt inne.
Og det krever dessuten mindre energi til å kjøle ned, enn til å varme opp luft i disse temperaturområdene det er snakk om.
Hvor stort strømforbruk snakker vi om?
Moderne varmepumper opererer ikke ved å skru seg av eller på, men er inverterstyrte. Det betyr at de justerer flyten av kjølemediet trinnløst. Dermed er også effektbruken varierende.
Vi satte i gang vår Mitsubishi HARA 6,6, som er en stor varmepumpe, og stilte den inn på å kjøle ned fra ca 28 grader (inne og ute) til 20 graders innetemperatur. Den startet opp med et forbruk i overkant av 800W, som så justerte seg ned til rundt 250W etter få minutter. Etter at den hadde kjørt en stund og kjølt ned stuen, lå den i lange perioder helt ned på 20W.
For våre norske forhold tilsvarer det strømforbruket til en liten panelovn en dag sent på høsten, hvor det bare er behov for noen få graders oppvarming.
Og hva koster det?
Siden noen luringer en gang i tiden fant på å legge strømprisen ut på en egen børs varierer strømprisene ofte grunnet rene spekulasjoner. Men generelt er strømprisene en god del lavere om sommeren enn om vinteren, mange steder under halvparten.
Hvis du bruker varmpumpa til kjøling snakker vi uansett om et strømforbruk på noen få hundrelapper, under lange varmeperioder som vi har hatt sommeren 2014 vil vi fremdeles ligge under godt under 1000-lappen selv om vi kjøler bortimot kontinuerlig.
Nøyaktige tall vil variere med mange faktorer, som isolasjon, vinduer, solskjerming og boligens konstruksjon og luftsirkulasjon.
Men konklusjonen er entydig når du har varmepumpe og temperaturen nærmer seg 30 grader: Du kan kjøle ned boligen med varmepumpa for mindre penger enn mange bruker på is og kalde drikker i samme periode…
Feil: Kontaktskjema ble ikke funnet.
Prinsippet for varmepumper virker begge veier. Foto: Wikipedia